søndag 5. september 2010

Naturens fordeler og ulemper

Bjørken er begynt å gulne


Sjuskeline er skeptisk til natur. Naturen er skummel og lunefull, man vet aldri hva som lurer under neste busk eller rundt neste sving. en er våt, kald og skitten. Inne i naturen finnes mange farlige skapninger som mygg, flått, veps og hoggorm. For ikke å snakke om bærplukkere og bønder. Og elg. Dessuten er det ofte glartt og sleipt i naturen, det er fort gjort å bli skadet. Sjuskeline har ofte fundert på hvor mye naturen koster samfunnet i året....

Noen blader blir spist av skumle skapninger før de faller av.


Allikevel ser jo Sjuskeline at naturen har sine helt klare fordeler. Kontraster for eksempel. Hadde vi ikke hatt naturen, hadde vi ikke satt så stor pris på den kultiverte verden. Hvor man har kontroll på elementene, og underlaget er nogenlunde jevnt. Oppover og nedoveretapper forgår i trapper, ikke i en lurvete steinrøys, og ingen kvister, griener og visne bladre invaderer den private sfære.

Fin blanding av natur og kultur


Naturen er et veldig fint treningsalternativ også. Man får en variert og allsidig belastning, g i og med at naturen ofte går opp og ned, kan man legge inn intervaller etter form og ønske. Gå rolig på flatene og jogge i oppoverbakkene. I de lurvete steinrøysene gjelder det å aktivere lår- og rumpemuskulaturen, så slipper man flere utfall den dagen. Lange steg i raskt tempo!

Sopp er et typisk høsttegn, ofte med fatal utgang :-P


Sjuskeline har vært ute i naturen i dag, det har dere kanskje skjønt. Og det er jo kjekt å se alle de lykkelige menneskene som vaker rundt. Lekende barn, pesende hunder med et lykkelig smil, mor, far, tante og bestemor  rusler sammen i store flokker, mens de diskuterer ivrig. Og drikker kaffe på en stubbe, mens søndagssteken antagelig surrer i stekeovnen der hjemme. Forelskede kjærestepar som rusler hånd i hånd og sender hverandre hengivne blikk. Lykkelige normenn i norsk natur, Sjuskeline må innrømme at det er langt mellom nye landsmenn i hennes naturlandskap, det kan virke som tur fremdeles er en veldig norsk kulturfenomen....

Utsikt fra Smøråsen


Dessuten er naturen ganske fin å se på. Sjuskeline bor på en høyde, og hun har en fantastisk utsikt over byen sin når hun går på tur. Det er ganske fasinerende å klatre oppover og se hvordan høsten stadig får større grep om naturen meter for meter. Det er bjørken som først må melde pass, det er kanskje iukke så rart, siden bjørken er den første som setter bladene fri om våren..... Og skal man først ha natur, så nytes den best uten master... sånn apropos Hardangerdiskusjonen.

Denne utsikten gir assossiasjoner til Haradanger..... :-D


Ha en naturlig dag, og en fredfull aften :-)

5 kommentarer:

  1. I går formiddag var jeg med sønner oppe i naturnærområdet ditt. Det er for lenge siden sist jeg var der, kanskje skal jeg lage meg en "Smøråsfjellet rundt"-uke snart. Eller straks. Det hadde sikkert ikke vært dumt før vinterdvalen setter inn.

    SvarSlett
  2. Tusen takk for ein henrivande skildring av naturen og dens mange sider. Må seie at du virkelig har talegavene les skrivegavene i orden. Nå har eg hatt hund i mange år, men har aldri sett den smile. Kan det vere fordi vi ikkje går tur i den rette naturen, skal tru ?

    Du er god ! ha ha !

    SvarSlett
  3. Hehe. Ble nesten litt bekymret fordi jeg kjente igjen bildene fra Smøråsen før jeg leste teksten. Mulig jeg har fått en overdose natur? Tror jeg får holde meg her ved taststuret en stund da som motvekt.

    SvarSlett
  4. Leste jeg rett? Du, ute på tur?
    Men se, hyggelig lesing var det ;-)
    Jeg har vel heller aldri sett en smilende hund, men jeg tror jeg vet hvordan den ser ut nå.

    SvarSlett
  5. Hehe! Lurer på om eg tolker deg rett at du ikkje er på tur så ofte?? Synst eg les det mellom linjene med alle dei gode formuleringane og naturskildringer ;)

    SvarSlett