Sprechen Sie deutch?

Ikke det nei? Det gjør ikke Sjuskeline heller. Allikevel har hun valgt å legge en uke av årets dyrebare sommerferie til Berlin. Det er ganske modig gjort, synes Sjuskeline. Men så har hun nylig vært både i Riga, Praha og Roma, og hun snakker jo hverken Litausk... eller var det Latvisk...? Ehhhh.... whatever, et fremmedlandsk østeuriopeisk kauderveldsk språk... Hun kan heller ikke et kløyva ord Tsjekkisk eller italiensk heller. Bortsett fra de obligatoriske frasen Hei, hadet, takk og skål. for ikke å snakke om Tyrkisk, som er det landet Sjuskeline har tilbragt mesteparten av sin ferietid de siste årene! Sjuskeline har gjort noen tafatte forsøk på å tilegne seg  dette språket som er så utrolig vakkert og ruller så ubesværet rundt i munnhulen til enhver tyrker.... med 9 kasus, vokalharmonisering og suffikser. Stort sett bare suffikser. Nå har Sjuskeline gitt opp det prosjektet, og tilpasset skoleengelsken sin til Turisttyrkia. Så nå kan Sjuskeline vaffal to engelsker... Ikke verst bare det :-)

Men tilbake til tysk. Sjuskeline har en gnagende følelse av at man MÅ kunne tysk for å besøke Tyskland. Kanskje det er en ubegrunnet respekt for "herrefolket", de som i egne øyne er overlegne alle andre folk i verden? Eller kan det være "Ordnung Muß Sein" som får Sjuskeline til å skjelve av frykt? Ordnung er jo som kjent ikke Sjuskelines sterkeste side.... Kanskje kommer Helga zimmermädchen stormende inn på hotellværelset klokken 6 om morgenen, mens hun skriker ut sine ordrer og raser over alt rotet til Sjuskeline? Skummel tanke...... og Sjuskeline har ingen sjans til å svare, for hun kan jo ikke tysk. Kanskje det er like greit?

Sjuskeline prøver nå fortvilet å hente fram  de pittesmå fragmenter av tysk hun faktisk kan. Eller kunne før. Kildene er som følger: "´allo, ´allo", komiserie som har gått i reprise uendelig mange ganger på NRK, Nina Hagen, punkesangerinne fra Østtyskland og Derrick. Den tyske oberinspektor fra München som er helt uten sjarm og mest av alt ligner en blodhund. Av en eller annen grunn går denne serien atter en gang i reprise på NRK. Det mest spennede med Derrick da Sjuskeline var barn, var at hun ikke fikk lov til å se på. Sjuskeline fikk se "Helgenen", men Derrick var for sterk kost for et barn, mente Mutter.  Men det var vel kanskje unge Harry Klein, hans assistent som var det egenlige trekkplasteret. Han var ikke Sjuskelines første kjærlighet, det var nemlig Ante, samegutten som joiket på barnetv, men Harry var nummer 2. for ordenssskyld må Sjuskeline påpeke at hverken Sverre Porsanger eller Fritz Whatever har overlevd tidens tann, den kjærligheten er forlengst rustet hen.....

Så Sjuskeline blåser en lang marsj i dativ og akkusativ,  kasus og genitiv! Skulle hun bli arrestert, henter hun fram sin Derrick og harry, og i alle andre situasjoner kan hun jo synge en sang. Unbeschreiblich Weiblich. Ellers som Zarah Leander så treffende sa det: Ich weiss es wird einmal ein wunder geschehn.........

Ha en uthevet aften :-)